Det Norske Akademis Ordbok

vintring

vintring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vintringen, vintringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vintringen
ubestemt form flertall
vintringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ntriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vinter med suffikset -ing; jf. norrønt vetrungr
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 kalv eller føll på 1–2 år