vintring substantiv BØYNINGen; vintringen, vintringer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vintringen ubestemt form flertall vintringer UTTALE[vi`ntriŋ] ETYMOLOGI avledet av vinter med suffikset -ing; jf. norrønt vetrungr BETYDNING OG BRUK dialektalt kalv eller føll på 1–2 år
