Det Norske Akademis Ordbok

vinterføre

vinterføre 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
føre om vinteren
 | til forskjell fra sommerføre; jf. sledeføre, snøføre
SITATER
  • der var vinterføre og klar himmel
     (Peter Egge Hjærtet 169 1907)
  • [han] sendte varerne paa vinterføre til Raumsdal
     (Sigrid Undset Korset 398 1922)
  • [frakt] på vinterføre fra skogen
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 36 1964)
  • på vinterføre kjører jeg best med en liten en under vesten
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)