Det Norske Akademis Ordbok

sledeføre

sledeføre 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
føre som egner seg (mer eller mindre) for bruk av slede
 | til forskjell fra hjulføre; jf. vinterføre
SITATER
  • med det første lille slædeføre kjøres tømmeret sammen i større hauger
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 94 1865)
  • [biskopen skulle] sende ham [bøkene] så snart det ble sledeføre
     (Wilhelm Munthe Boknåm 164 1943)
  • dialektalt
     
    det var mest seinhøstes eller på forvinteren milene ble brent, og køla ble kjørt fram på hardangen (barfrosten) eller det første sleaføret
     (Reidar Holtvedt Fra Nordmarka og Krokskogen 167 1972)