vinkelmåling substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd vinkel; annet ledd verbalsubstantiv til måle, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK teknikk måling av vinkler med instrumenter | jf. teodolitt, kodeskive, vinkelmåler
