Det Norske Akademis Ordbok

vingleri

vingleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vingleriet, vinglerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vingleriet
ubestemt form flertall
vinglerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ŋləri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vingle med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 det å vingle
; vinglete oppførsel eller vesen