Det Norske Akademis Ordbok

vingleri

vingleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; vingleriet, vinglerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vingleriet
ubestemt form flertall
vinglerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ŋləri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vingle med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
det å vingle, være ustø, upålitelig i oppførsel, vesen, meninger, standpunkter
; vinglete oppførsel eller vesen
SITATER
  • [han] vilde ha giftet sig efter bestemmelsen, om ikke vingleriet til Sara var kommet imellem
     (Regine Normann Stængt 27 1908)
  • hans stadige politiske vinglerier
     (Herman Jæger Dryden og hans tid 96 1925)
  • visjonsløst vingleri
     (Studvest 2006/nr. 14/3)