Det Norske Akademis Ordbok

vinglete

vinglete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvinglete
flertall
vinglete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ŋlətə]Uttale-veiledning
VARIANTvinglet
ETYMOLOGI
avledet av vingle med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
som beveger seg uten rett kurs
; som stadig skifter retning
SITATER
  • skipet som kom i møte med oss styrte vinglet
     (Aftenposten 1950/586/2/6)
  • vind og strøm var vinglete
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 157 1948)
  • midt på broen måtte vi møte en vinglete syklist
     (Babbis Friis Baastad Ikke ta Bamse 89 1964)
  • lillesøsteren var så tynn og frossen og vinglete at han var redd hun kom til å falle ned mellom stengene i feristene
     (Linn Ullmann De urolige 146 2015)
1.1 
om utføring (av noe)
 ustø
; usikker
; ujevn
SITAT
  • slår du vinglet så spikeren bøier sig, så blir det et plunder å få den ut igjen
     (Johan Bojer Kongens karer 328 1938)
2 
overført, om person
 som ikke kan bestemme seg
; holdningsløs
 | jf. vankelmodig
SITATER
  • vilde du heller ha en vinglet snobb som svigersønn?
     (Sjur Lothe Det blir aldri som før 169 1938)
  • ledere som … avbryter prosjekter, selv åpenbart dårlige og tapsbringende sådanne, blir lett betraktet som vinglete, usikre og inkonsekvente
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • vinglete surrehoder
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 87 2022)
2.1 
om vesen, væremåte
 som tyder på, skyldes at en person ikke kan bestemme seg
; holdningsløs
 | jf. vankelmodig