Det Norske Akademis Ordbok

vingede

12 treff

  • vingete

    adjektiv som har, er utstyrt med vinger, utstyrt med vinge høytflyvende, som er fylt av poetisk ånd eller lengsel, som har seil jf. bevinget ...
  • trosvinget

    adjektiv bevinget, løftet av (religiøs) tro ...
  • slagfjær

    substantiv svingfjær, fjær som får tennmekanismen i en patron til å bli utløst ...
  • betvile

    verb tvile på ...
  • firbent

    adjektiv som har fire ben ...
  • våtmark

    substantiv fellesbetegnelse for sumper, myrer, grunne tjern og innsjøer og grunne sjøområder langs kysten, ofte med rik plantevekst ...
  • skare

    substantiv flokk av levende vesener, jf. engleskare, hærskare, sørgeskare, tilhengerskare, velgerskare, flokk ...
  • tomreipes

    adverb uten lass, bør, opp-pakning ...
  • vinge

    verb gjøre bruk av sine vinger, bane seg vei ved hjelp av vinger utstyre, forsyne med vinger (slik at man kan bevege seg raskere) jf. bevinget ...
  • fly

    verb flykte, forsvinne flykte (bort) fraholde seg borte fra ...
  • pegasus

    substantiv (vinget hest som) symbol på diktning, (navn på) stjernebilde på den nordlige himmelen ...
  • hest

    substantiv hovdyr i hestefamilien, hingst, vallak vitenskapelig navn Equus caballus, sværlemmet, kraftig person, dyr eller gjenstand som forestiller eller minner om en hest, gymnastikkapp...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt