Det Norske Akademis Ordbok

vindkantring

vindkantring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til kantre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 forandring i vindretningen
SITAT
  • – Vindkantring, sa Torger. – Montro, hvorfra han nu kommer
     (Jacob Hilditch Sjøfortællinger II 85 1919)