vinding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vindingen, vindinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vindingen
ubestemt form flertall
vindinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`n:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å vinde(s)
1.1
noe som er vundet (rundt) eller viklet (omkring)
SITAT
-
[han] løsnet forsigtig de sisste vindinger av veken
2
slyngning
; buktning
SITAT
-
veien stiger op i fjeldsiden og gaar i bakker og vindinger høit over elven
2.1
SITATER
-
hjærnerne med de fineste vindinger
-
det var som om alle vindinger i Severins hjerne var koplet bakvendt