vindfløy - Det Norske Akademis ordbok

vindfløy

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

vindretningsviser på tak, tårn, spir e.l., i form av en roterbar plate eller pil av metall eller tre festet på en stang

; fløy

; værfløy

| jf. værhane

SITATER

alles øjne vogted på eder, som på den vindfløj, de skulde sejle efter

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 133 1874)
forgyldte vindfløier over takrytteren

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 37 1925)
hjørnepartiene [av Sjøfartsbygningen] krones av store vindfløyer med motiv av skip

(Dag Blakkisrud Sjøfartsbygningen 1915–2019 57 2019)

overført, nedsettende

person som stadig skifter standpunkt «etter som vinden blåser»

; ustadig, holdningsløs person

; værhane

| jf. vendekåpe

SITAT