Det Norske Akademis Ordbok

vimring

vimring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; vimringen, vimringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vimringen
ubestemt form flertall
vimringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`mriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vimre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å vimre
vimrende, skjelvende, sitrende bevegelse
SITAT
  • en partikel, hvis vimringer ikke vedkom de andre fnug
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 166)