viltring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; viltringen, viltringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
viltringen
ubestemt form flertall
viltringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ltriŋ]
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
vilter, ustyrlig person
; villstyring
SITAT
-
og smaat saa – – den viltring! – – sin vei ind i lyngen igen| om fjellvinden