viltre
verb
MODERAT BOKMÅLviltret, viltret, viltring 
preteritum
viltret
perfektum partisipp
viltret
verbalsubstantiv
viltring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`ltrə]
ETYMOLOGI
til vilter
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
viltre seg
dialektalt
boltre seg
; tumle seg
SITAT
-
[han] hadde viltret og fetet og brunet sig derinde mangen ferie i barneaarene
UTTRYKK
viltre seg bort