Det Norske Akademis Ordbok

villtotning

villtotning 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd vill; annet ledd totning
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
 (barsk, løssluppen, usivilisert) totning
SITATER
  • jeg husker min egen dype forakt for folk fra Toten (villtotninger) fra min oppvekst på Hamar. En liker ikke dem som er utabygds
     (VG 02.12.1952/3)
  • tre hedmarkinger og en villtotning
     (Glåmdalen 25.05.2012/20)
1.1 
i mer upresis bruk
 person som er fra Toten eller som ikke er fra Toten, eller som er fra en annen del av Toten enn man selv er fra
SITAT
  • på indre østland heter det gjerne «villtotninger» om dem som kommer fra gærne si’a av Mjøsa. Men det er knapt noe skjellsord
     (Dagbladet 22.03.1997/2)
overført
 barsk, løssluppen, usivilisert person, især mann
; villstyring
SITATER
  • [han] hadde været en riktig vildtotning, som ved et eller andet løierlig tilfælde var blit gift med en embedsmandsdatter
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 68)
  • du fryser vel ikke overhodet, din gærne villtotning
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)