Det Norske Akademis Ordbok

villstyring

villstyring 
substantiv
BØYNINGen; villstyringen, villstyringer
UTTALE[vi`lstyriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av villstyr eller villstyrig med suffikset -ing; jf. styring
BETYDNING OG BRUK
vill, ustyrlig person
 | jf. balstyring
SITATER
  • han hadde været en vildstyring
     (Sigrid Undset Vaaren 5 1914)
  • Theodor veiver op grammofonen igjen og spiller en mazurka for at kalde vildstyringerne tilbake til en dans paa vollen
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 103 1915)
  • Arne var en villstyring og skulle ifølge Skriftens ord tuktes
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)