styring - Det Norske Akademis ordbok

styring

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sty:`riŋ]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til styre, avledet med suffikset -ing

BETYDNING OG BRUK

det å styre(s)

SITATER

en maa holde rattet, mor! og staa for styringen [i ekteskapet]

(Jonas Lie Rutland 228 1880)
skuten kunde bli liggende og drive uten styring

(Tryggve Andersen Fabler og hændelser 98 1915)

| jf. styre
[randen] midt efter glideflaten [på ski], kaldes for styrerand, fordi den letter styringen

(Tidens Tegn 1923/17/20/1)
[Wergeland] hadde stundom følt det som om han mistet styringen

(Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie III 181 1932)

| (selv)beherskelse; jf. styre
[skipet] mistet styringen på grunn av det voldsomme uvær

(Tidens Tegn 1935/38/4/4)
styring av en stat

(Det norske folks liv og historie gjennem tidene IV 287 Sverre Steen 1935)
Endre … hadde ingen styring med hvor det bar

(Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
det [var] umulig å få styring på de lange skiene

(Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
en kraft han ikke hadde styring over

(Bertrand Besigye Svastikastjernen 186 2004)
kvinnen tok over styringen av situasjonen

(Knut Faldbakken Turneren 37 2004)
knoklene hennes var ute av styring

(Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 57 2006)
de menn og kvinner som sto klare til å overta styringen i India når britene vel var ute

(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 506 2008)