villmenneske - Det Norske Akademis ordbok

villmenneske

substantiv

BØYNINGet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

vilt menneske

| jf. villmann

SITATER

[han] fòr som et vildmenneske indover smaaskogen

(Johan Falkberget Fimbulvinter 111 1919)
rene villmennesket, med skjegg ned på brystet, og vansirt av arr

(Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 76 1950)
han har villmenneskets katastrofefornuft som vanskelig kan bøyes inn under samfunnets krav

(Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 39 1976)

| fra artikkelen «Når helter blir likvidert» (1934)