Det Norske Akademis Ordbok

villighet

villighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; villigheten, villigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
villigheten
ubestemt form flertall
villigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av villig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være villig
 | jf. tjenestevillighet, offervillighet, frivillighet
SITATER
  • villighed og raskhed
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 108)
     | i skildring av nordfjordhesten
  • [jeg] søkte henne som kvinne, blindt, følte hennes villighet
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 217 1979)
  • den norske villigheten til å betale skatt for å opprettholde velferdsgoder
     (Gudmund Hernes Med på laget 80 2007)
2 
mest muntlig
 (enkelt) handling, gjerning som gjøres for å være hjelpsom, imøtekommende e.l.
; tjeneste
 | jf. beine
SITATER
  • du må gøre mig en villighed
     (Henrik Ibsen De unges forbund 159 1874)
  • hun gjorde dem gjerne den villighed [å stelle dyrene]
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 83)
  • [fangen] Thomas Ryer takkede for vogterens villighed
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/3 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
  • du hadde gjort regning paa at tjene det nødvendige til dine smaa private fornødenheter utenom hyren med smaa villigheter for kapteinen og mulige gjester
     (Jacob Hilditch Sjøfortællinger II 240 1919)
  • paa gaarden laaner de mig hest – han viser mig den villighet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 172 1923)