BETYDNING OG BRUK
1
mest litterært eller bibelspråk
som er på feil vei
| jf. villfaren
SITATER
-
alle sorger er tindrende stjerner. Som lys for vildfarendes fod er de satt
-
en vildfarende mand iler mot bygden
1.1
om dyr
som har forvillet seg inn i fremmed, ukjent (og farlig)
strøk, område e.l.
SITATER
-
vildfarend due som flagrer og flyver i vinterens land(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 6)
-
en sjelden gang plasker en vildfarende ørret i farvandet
1.2
sjelden, om tone
som er kommet ut av riktig stemmeleie
SITAT
-
hennes uferdige åndedrettsteknikk bærer det meste av skylden for de mange villfarende toner(Nationen 1938/65/2/4)
2
som er kommet bort fra den sanne, rette tro, lære, religion,
og er havnet i vranglærdom, kjetteri, synd e.l.
SITATER
-
I [dere kristne] var villarende som får, men har nu omvendt eder(1 Pet 2,25; 2011: lik sauer som hadde gått seg vill)
-
jeg [Julian] vil udskille de rene fra de urene, de fromme fra de vildfarende
-
før de villfarende tilbake, og gi ditt ord fremgang på jorden(M.B. Landstads Kirkesalmebok (1926) nr. 49)| fra litaniet
-
blive et redskab i Herrens haand til at redde denne vildfarende [skipper Worse]
2.1
sjelden, om vei
som fører noen vill
; som leder noen bort fra den sanne, rette tro eller religion
SITAT
-
den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden(Jak 5,20; 2011: ville veier)
2.2
om tid
som er fylt av (filosofiske, religiøse) villfarelser
SITAT
-
denne vildfarende og vankundige tid
2.3
erotisk utsvevende
; umoralsk
SITATER
-
folk skulde [ikke] få vide, hvor vildfarendes hun [Johanne] havde været med udlændinger| Engstrands replikk
-
der var saa meget sørgelig og vildfarende over hende
2.4
som ofte tar, griper, handler feil, kommer på avveier
e.l.
SITAT
-
den levende, men riktignok også villfarende menneskepsyke(Samtiden 1951/185)