Det Norske Akademis Ordbok

vigsler

vigsler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vigsleren, vigslere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vigsleren
ubestemt form flertall
vigslere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`kslər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vigsle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som har rett til å vie
; person som har vigselsrett
 | jf. vigselsmann
SITATER
  • deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk
     (VG 03.07.2002/43)
  • før saksbehandlerne gjennomfører … seremonien, har vigsleren i tillegg en prat med brudeparet på bakrommet
     (Stavanger Aftenblad 06.02.2009/8)
  • [NN] har vært nestleder i Human-Etisk Forbund, og er en erfaren vigsler og gravferdstaler
     (gd.no (Gudbrandsdølen Dagningen) 02.06.2013)