Det Norske Akademis Ordbok

vier

vier 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vieren, viere eller vier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vieren
ubestemt form flertall
viere eller vier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt víðir; beslektet med vidje
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 fellesbetegnelse for busker og små trær i slekten Salix i vierfamilien
SITATER
  • vieren … og al anden fjeldets vekst
     (O. Lie Singdahlsen Svartdalsfolket 5 1925)
  • sølvskjære vier
     (Carl Theodor Caspari Vildren 187 1905)
  • bortover myrerne lyste og lavet solskinnet fra viernes blanke blader
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 299 1927)
  • der ved Tippekjønn vokser så usedvanlig diger en vier
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1931/38/2/1)
kratt, kjerr av vier
SITATER
  • vieren langs myrkanten staar og vifter
     (Mikkjel Fønhus Det skriker fra Kverrvilljuvet 52 1920)
  • trostene holdt hurlumhei blant bjerkekratt og vier
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 11)
  • innunder et overheng av vier over stien
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)
  • neste morgen kronglet han seg videre østover, gjennom et uvant terreng hvor lav og lyng, dvergbjørk og grønngrå vier, samt råtne reingevir, dominerte grunnen
     (Jan Kjærstad Erobreren 279 1996)
SITAT