MODERAT BOKMÅLen; vidjen, vidjer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vidjen
ubestemt form flertall
vidjer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt viðja, avledet av við 'seig kvist
som er bøyd til en ring'; juf. også við (genitiv viðjar) 'vidjekvist,
vidjebånd'; jf. også dansk vidje; beslektet med vier
BETYDNING OG BRUK
1
SITATER
-
på vidjerne [ved Babylons elver] hengte vi våre harper(Sal 137,2; 2011: piletrærne)
-
bækken rinder tyst og snyg under vidjens bue myg(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 271)
-
older og vidju vokste, der bækkefar risled
-
silju og vidje havde gaaseunger
-
skrukker sig hjerterne, smyger sig sindene, veke, som vaggende vidjer for vindene
-
dialektaltgraahvit vie
-
dialektaltrypesteggen kakler alt i vien
-
[noen] jenter mjuke som ei vyu
-
dialektaltbuskadser av ener og bregne og vie
-
piken [stod] på podiet, rank som en vidje og med løftet hode
-
disse forlatte myrmoene med viju og lyng og morkne langved-reis langs vintervegen
2
myk, seig og sterk kvist eller spire, især av bjørk, tidligere
ofte brukt til å flette bånd eller surring av
SITATER
-
jf.[han] var høj, mager, knoklet, vig som en vidju
-
hun gaar med en stor vie i haanden
3
bånd, snor eller surring flettet sammen av tynne, seige,
sterke (bjørke)kvister
| jf. jernvidje
SITATER
-
heijah, sidste vidju sprang! Sinclars-vælten faldt
-
[døren] hadde ikke gangjern, men hang efter vidjer, så det jamret og skrek når den blev lukket op og igjen
-
[Reier hadde] holdt fast ved Alert [en skute] som en vidje hele tiden| hadde holdt seigt tak
UTTRYKK
våge via
dialektalt
| våge noe, ta risiko (for noe)
-
hun vågde via og tok førselsbøndene ut av St. Jørgen før statsfysikus ga lov til det