Det Norske Akademis Ordbok

omhylle

omhylle 
verb
BØYNINGomhyllelse
BETYDNING OG BRUK
litterært, særlig i passiv
 ligge om, omkring (som et hylle)
; hylle
SITATER
  • [dette dunkle halvlys] der stedse har omhyllet mine veje
     (Henrik Ibsen Catilina 57 1875)
  • en fritsvævende, dog tilstrækkelig omhyllende russisk nationaldrakt
     (A-magasinet 24.02.1927/9)
     | fra artikkelen «En monolit-transport paa Katarina IIs bud»
  • denne agoni var omhyllet av glansen fra en sorgløs operettestemning
     (Elsbeth Wessel Wien 285 1999)
  • hun [skimter] et stramt russisk ansikt, omhyllet av et sjal
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • overført
     
    uden omhyllelse tilstår han alt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 129)
     | uten å skjule noe, uten omsvøp