Det Norske Akademis Ordbok

sitre

sitre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsitret, sitret, sitring
preteritum
sitret
perfektum partisipp
sitret
verbalsubstantiv
sitring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk zittern; samme ord som norrønt titra 'skjelve'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært
 være i skjelvende bevegelse i små, korte svingninger
1.1 
om luft, tone
 gjøre små, raske utslag
; vibrere
1.2 
om kropp, kroppsdel eller om person
 skjelve (svakt)
; dirre
1.2.1 
transitivt, sjelden
2 
om bevegelse e.l.
 fare dirrende
; skjelve
2.1 
transitivt, sjelden
 sende (noe) dirrende (gjennom)
1 
litterært
 være i skjelvende bevegelse i små, korte svingninger
 | jf. dirre
SITATER
  • alle jordklodens flag fra masterne sittred
     (Henrik Ibsen Digte 143 1875)
  • jeg ser en asp, som sitrer svakt
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 161 1924)
  • han lader sin harpe zitre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 33)
  • [Begna fløt] sitrende blank i sollyset
     (Mikkjel Fønhus Raudalsdansen 13 1924)
  • solens sidste glimt fra skyen zitrer paa paladsets tinde
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 95)
  • jeg følte den vesle planten sitre i fingertuppene
     (Tore Stubberud Kjøtt i mørke 66 2003)
  • overført
     
    din tanke jeg føler sittrende i haanden banke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 33)
  • overført
     
    minnet om hennes uutgrunnelige smil forfølger meg fremdeles og får mitt velbrukte hjerte til å sitre
     (Agnar Mykle En flodhest på parnasset 104)
1.1 
om luft, tone
 gjøre små, raske utslag
; vibrere
SITATER
1.2 
om kropp, kroppsdel eller om person
 skjelve (svakt)
; dirre
SITATER
  • ingen havde bragt hende til at sitre af fryd ved et blik
     (John Paulsen Familien Pehrsen 148 1882)
  • [hennes] magre skikkelse sitrede af liv og energi
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 45)
  • det silret i hans hud, det strammet om øinene, rædselen klukket i ham
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 154 1919)
  • øyelokkene sitret og rørte seg
     (Hans Børli Smykket fra slagmarken 68 1992)
  • jf.
     
    sitre til
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 7 1923)
     | begynne å dirre
  • overført
     
    [avisartiklene] var uden navn, med af den særegne diaboliske vellyst, hvormed giftbraadden sitrede i dem, kunde man forstaa, at forfatteren … for enhver pris vilde hevne den smerte, de [forhatte byggverkene] forvoldte hans øine
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 119)
  • overført
     
    uendelig smaa, sitrende svingninger i sjælen
     (Nils Kjær Essays 125 1895)
1.2.1 
transitivt, sjelden
SITAT
2 
om bevegelse e.l.
 fare dirrende
; skjelve
SITAT
2.1 
transitivt, sjelden
 sende (noe) dirrende (gjennom)
SITAT