metallofon substantiv BØYNINGen; metallofonen, metallofoner genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall metallofonen ubestemt form flertall metallofoner UTTALE[metalofo:´n] ETYMOLOGI innlånt; jf. tysk Metallophon, fransk métallophone, engelsk metallophone; se metall og -fon BETYDNING OG BRUK musikk instrument med stemte metallstaver som slås på med hammer | jf. klokkespill