Det Norske Akademis Ordbok

metallofon

metallofon 
substantiv
BØYNINGen; metallofonen, metallofoner
UTTALE[metalofo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Metallophon, fransk métallophone, engelsk metallophone; se metall og -fon
BETYDNING OG BRUK
musikk
 instrument med stemte metallstaver som slås på med hammer
 | jf. klokkespill