Det Norske Akademis Ordbok

vianvang

vianvang 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; vianvangen, vianvanger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vianvangen
ubestemt form flertall
vianvanger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`anvaŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd vian- beslektet med vier, annet ledd vang med opprinnelig betydning 'krumning'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
2 
dialektalt
3 
dialektalt
4 
dialektalt
5 
dialektalt
 liten, krypende vier
6 
dialektalt
dialektalt
dialektalt
SITATER
dialektalt
SITAT
dialektalt
dialektalt
 liten, krypende vier
dialektalt