Det Norske Akademis Ordbok

vevling

vevling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vevlingen, vevlinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vevlingen
ubestemt form flertall
vevlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`vliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk weveling; beslektet med veve
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, på seilskip
 line som forbinder tauene i et vant og tjener som trinn
SITATER
  • Rejer gav sig strax ivej med at entre op ad vævlingerne
     (Jonas Lie Gaa paa! 102 1882)
  • [han gikk] nogen vevlinger op i vantet med kikkerten
     (Christian Sparre «Alabama» 103 1911)
  • [han] fo’r som en kat op over vevlingerne lige til merset
     (Amalie Skram Samlede Værker II 105)
  • matroser myldrede opover vævlingerne, udover ræer, gafler og baugspryd
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 173 1886)
  • [haugen av is] var høiere end andre vævlingen i fokkevantet
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 510 1897)