vesterveg - Det Norske Akademis ordbok

vesterveg

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ve`stərveg]

ETYMOLOGI

etter norrønt vestrvegr 'vei mot vest; land i vest'; jf. vester og vei

BETYDNING OG BRUK

arkaiserende, om forhold i vikingtiden

land(ene) i vest som mål for vikingferd, vikingtokt

| til forskjell fra austerveg

SITATER

bosetningen i vesterveg

(Det norske folks liv og historie gjennem tidene I 208 Haakon Shetelig 1930)
[kong] Olav [Haraldson] hadde vært på vikingferd både i austerveg og vesterveg

(Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 131 2011)