Det Norske Akademis Ordbok

vesaling

vesaling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vesalingen, vesalinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vesalingen
ubestemt form flertall
vesalinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`saliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vesalingr 'arming, stakkar', avledet av vesall, se vesal; samme ord som vesling; jf. suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 vesling
; stakkar
; kryp
SITATER
  • [gutten] kunde jo ikke si stort om hvor det var værst, arme vesalingen
     (Sigrid Undset Korset 40 1922)
  • det var litet at bry sig om hvad hun sa eller gjorde i denne tiden, vesalingen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 80 1925)