vernemakt
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
(person, institusjon som utgjør en) vernende, beskyttende
makt
SITAT
-
jf.
2
kollektivt
forsvarsstyrker, militære stridskrefter (i et land) (især
brukt om den tyske krigsgmakt under annen verdenskrig)
SITATER
-
den tyske vernemakt
-
ingen kvinne var innbragt til Lægevakten, som bevislig var drept av vernemakten
-
vi feter på en «vernemakt»
-
vernemakten hadde ikke sett noe mistenkelig på sjøen
-
kapteinen [var] blitt anholdt av den tyske vernemakt og internert på byens folkeskole