Det Norske Akademis Ordbok

krigsmakt

krigsmakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
stats militære styrker
; stridskrefter
 | jf. makt
SITATER
  • [kongen ropte] sammen krigsmakten sin
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 180)
     | krigere
  • [han] var i en fremmed krigsmagts tjeneste
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/7 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • [han fradømtes] retten til tjenstgjøring i rikets krigsmakt
     (Aftenposten 1931/272/1/3)
  • disse rekruttenes … slektninger hadde vunnet … mot Hitlers krigsmakt
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
2 
makt som utøves i eller gjennom krig
3 
makt med stort krigspotensial
SITAT
  • Polen [var] en krigsmakt å regne med også på 1600-tallet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
4 
makt som deltar i krig
SITAT
  • Norge er i krig, i skrivende stund bomber vi i Afghanistan og i Libya, … Jeg er en lydig byråkrat i en krigsmakt
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)