Det Norske Akademis Ordbok

verifikasjon

verifikasjon 
substantiv
BØYNINGen; verifikasjonen, verifikasjoner
UTTALE[verifikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til verifisere; jf. tysk Verifikation, fransk vérification
BETYDNING OG BRUK
1 
det å verifisere(s)
; verifisering
2 
dokument, attest, uttalelse som verifiserer (noe)
 | jf. bevitnelse
SITAT
  • forfatteren [Jens Bjørneboe] rykker ut med en vennlig verifikasjon. Det stemmer faktisk at boken er skrevet for om lag et kvart århundre siden
     (Tore Rem Født til frihet 397 2010)