verifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; verifikasjonen, verifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verifikasjonen
ubestemt form flertall
verifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[verifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
det å verifisere(s)
; verifisering
2
dokument, attest, uttalelse som verifiserer (noe)
| jf. bevitnelse
SITAT
-
forfatteren [Jens Bjørneboe] rykker ut med en vennlig verifikasjon. Det stemmer faktisk at boken er skrevet for om lag et kvart århundre siden(Tore Rem Født til frihet 397 2010)