Det Norske Akademis Ordbok

bevitnelse

bevitnelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bevitnelsen, bevitnelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bevitnelsen
ubestemt form flertall
bevitnelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bevi´tn(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bevitne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å bevitne(s)
2 
litterært
 uttalelse som bevitner eller stadfester noe
; vitnesbyrd
SITAT