Det Norske Akademis Ordbok

verifisere

verifisere 
verb
BØYNINGverifiserte, verifisert, verifisering
UTTALE[verifise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk verifizieren, etter middelalderlatin verificare, til latin verus 'sann' og facere 'gjøre'; jf. fransk vérifier; se også verifikasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
bekrefte, bevitne, attestere riktighet av
EKSEMPEL
  • verifisere en avskrift
SITAT
  • det verificerede franske referat af hr. general-direktørens tale
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 330)
2 
undersøke og fastslå riktigheten av
; bekrefte
 | til forskjell fra falsifisere
EKSEMPLER
  • verifisere en hypotese
  • det har ikke vært mulig å få opplysningene verifisert
SITATER
  • han hadde hørt om spøkeriet og hadde lyst til å verifisere saken
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 186 1939)
  • riktignok hadde «Hans» påberopt seg politisk forfølgelse etter arrestasjon med påfølgende tortur i fengslet, men ingenting var hittil sannsynliggjort eller verifisert
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)