verifisere
verb
MODERAT BOKMÅLverifiserte, verifisert, verifisering 
preteritum
verifiserte
perfektum partisipp
verifisert
verbalsubstantiv
verifisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[verifise:´rə]
ETYMOLOGI
fra tysk verifizieren, etter middelalderlatin verificare, til latin verus 'sann' og facere 'gjøre'; jf. fransk vérifier; se også verifikasjon
BETYDNING OG BRUK
1
bekrefte, bevitne, attestere riktighet av
EKSEMPEL
-
verifisere en avskrift
SITAT
-
det verificerede franske referat af hr. general-direktørens tale
2
undersøke og fastslå riktigheten av
; bekrefte
| til forskjell fra falsifisere
EKSEMPLER
-
verifisere en hypotese
-
det har ikke vært mulig å få opplysningene verifisert
SITATER
-
han hadde hørt om spøkeriet og hadde lyst til å verifisere saken
-
riktignok hadde «Hans» påberopt seg politisk forfølgelse etter arrestasjon med påfølgende tortur i fengslet, men ingenting var hittil sannsynliggjort eller verifisert(Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)