verge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vergen, verger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vergen
ubestemt form flertall
verger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ`rgə]
ETYMOLOGI
til verge (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
forsvarer
; beskytter
SITAT
-
hvilken rigsstyrelse i verden kan blive sikker, når dens værger i farens øjeblik forlader sin vagt?
2
jus
2.1
person som i kraft av slektskap (som far eller mor) råder
over formuesmidlene til en person som ikke har nådd myndighetsalder,
opptrer som rettslig person på vedkommendes vegne og har myndighet
til å bestemme over vedkommendes personlige forhold
EKSEMPEL
-
født verge
2.2
person som (i foreldres, vergers sted) er oppnevnt av det offentlige til å bestemme over økonomiske
og andre forhold for en person under myndighetsalder, eller som er
oppnevnt til å råde over formuesmidlene til en person over myndighetsalder
som er satt under vergemål (fordi
vedkommende ikke er i stand til å ivareta sine interesser), og opptre
som rettslig person på vedkommendes vegne
EKSEMPLER
-
oppnevnt verge
-
den tiltalte unggutten møtte i retten med verge
SITATER
-
i seks år har I, herre jarl, urettelig rådet lande som værge for mig
-
hun hadde gjort sig retsløs … da hun gav sig hen til Olav uten sine lovlige vergers vidende og samtykke
-
onkelen var vergen hans
-
verge er en person som ivaretar umyndiges interesser og opptrer som rettslig representant på umyndiges vegne i formuessaker(Østlendingen 12.10.2015/9)
UTTRYKK
midlertidig verge
jus
verge oppnevnt for umyndig
når den ordinære vergen er inhabil eller er midlertidig forhindret
i å utøve sin funksjon
3
SITAT
-
vergen slo døren på vid vegg så alle utenfor kunne høre prekenen