Det Norske Akademis Ordbok

motverge

motverge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd mot; annet ledd verge i foreldet betydning 'forsvar'; jf. tysk Gegenwehr
BETYDNING OG BRUK
sjelden, bortsett fra i uttrykk
 forsvar
; motstand
SITAT
  • når hun sloss mot fortrytelsen, var motverget hennes ofte butt og sløvt
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
UTTRYKK
sette seg til motverge
gjøre motstand
; forsvare seg
  • De [skal] faa lov at dræpe mig her paa flekken. Jeg skulde ikke sætte mig til motverge
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 273)
  • han satte seg kraftig til motverge da de uniformerte sikkerhetsvaktene kom og hentet ham
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)