verfe
verb
BØYNINGverfet, verfet, verfing 
preteritum
verfet
perfektum partisipp
verfet
verbalsubstantiv
verfing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ`rfə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet (eller arkaiserende)
kaste
SITAT
-
knekter, som værfet sine terninger
UTTRYKK
verfe på porten
-
nu skal jeg værfes paa porten
verfe ut
1
kaste ut
; kaste på dør
| jf. kaste
-
den ubudne gjæst tog for sig af retterne uden at spørge om forlov. Da vilde Erik Kjeldsrud værfe ham ud
-
søndfjordstrilen, som stod vagt og så på billetterne sa nei og vilde werfe ham ud
2
(med makt, brutalt) jage ut, drive ut
-
[«den kirkelige anskuelse» ble i 1870-årene] verfet ut av norsk kirkeliv(Morgenbladet 1954/67/3/2)