Det Norske Akademis Ordbok

verpe

verpe 
verb
BØYNINGverpet, verpet, verping
UTTALE[væ`rpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt verpa, grunnbetydning 'kaste' (opprinnelig sterkt verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
om fugl, især høne
 slippe (egg) ut av kroppen for ruging
; legge egg
EKSEMPEL
  • hønene hadde ennå ikke begynt å verpe
SITATER
  • en nogenlunde ordentlig kråke eller korp kan værpe omtrent ligeså gode æg [som en bondehøne]
     (Henrik Ibsen En folkefiende 161 1882)
  • [hønene] skrek uhyre beskadiget efter værpingen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 149 1917)
  • fugleflokker duver og hujer i parringsglæde, snart rugger madamen ind paa berget og lægger sig til at værpe bak en høvelig stein
     (Johan Bojer Samlede verker IV 224)
  • han hadde to kyr og en plog og noen høner som verpet
     (Ketil Bjørnstad Nåde 14 1998)
UTTRYKK
kloke høns kan også verpe i nesler
 (jf. nesle)
ordtak, foreldet
 også kloke og forsiktige folk kan komme til å gjøre noe dumt
egget vil lære høna å verpe
se høne
2 
overført, poetisk
 frembringe (og legge fra seg, plassere)
SITATER
  • jeg vil lægge mig til ro i [søvnen] og værpe drømme deri
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 217)
  • tror dere at solen ikke har andet at gjøre her paa jorden end at værpe poteter
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 268)