Det Norske Akademis Ordbok

urenhet

urenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; urenheten, urenheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
urenheten
ubestemt form flertall
urenheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uren med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være uren
; noe som er urent, skittent
SITATER
  • [vannet var] gjørmet og fuldt av urenhet
     (Sigrid Undset Husfrue 135 1921)
  • [presten måtte] fare i det værste søl og urenhet med sine viede hænder
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 22 1925)
2 
religion
 det å være uren, besmittet
; noe som er besmittet (og som man derfor ikke må røre)
SITATER
  • hun [Batseba] hadde renset sig fra sin urenhet
     (2 Sam 11,4; 2011: etter at hun hadde vært uren)
     | menstruasjon
  • [graver] fulle av dødningebein og all slags urenhet
     (Matt 23,27)
3 
overført
 umoralsk livsførsel
; umoral
SITATER
  • Gud kalte oss [de troende] ikke til urenhet, men til et hellig liv
     (1 Tess 4,7)
  • han satte glasset for dig, at du skulde beruses i hans urenheds vin
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 242 1882)
  • [hun] var kommet ut av synden og urenheten
     (Sigrid Undset Husfrue 229 1921)
  • [han] er fuld av denne verdens urenhet
     (Knut Hamsun Men livet lever I 225 1933)
4 
særlig i flertall
 kvise, hudorm e.l.
EKSEMPEL
  • urenheter i huden
SITAT
  • de røde urenhetene mellom skjeggstubbene
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)