Det Norske Akademis Ordbok

velynder

velynder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av vel og ynder
BETYDNING OG BRUK
person som understøtter (en spesiell) kunstner, forsker e.l.
; mesen
; patron
 | jf. sponsor
SITATER
  • [Richard Wagner] misbrugte sin [kongelige] velynders aabne pung
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 26 1917)
  • [syngespillet] skaffet [Niels Krog Bredal] mektige velyndere
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 26 1924)
  • jf.
     
    maispipene … har mange velyndere
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 64 1934)
     | tilhengere
  • høie velyndere
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 161 1939)
  • [dikteren Thomas Chatterton] åpnet … sitt hjerte for sin nye velynder
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 69 1942)
  • min rike velynder ga meg på båten
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 203 1985)
  • kunstneren [som før romantikken] hadde vært et tilbehør til sine velyndere ble nå til prest og orakel
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 154 1986)