Det Norske Akademis Ordbok

mesen

mesen 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mesenen, mesener
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mesenen
ubestemt form flertall
mesener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mese:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tilnavnet Gaius Cilnius Maecenas (70 f.Kr.–8 f.Kr.); rådgiver for keiser Augustus og kjent for å støtte tidens diktere økonomisk
BETYDNING OG BRUK
person som støtter åndelig virksomhet (litteratur, kunst, vitenskap) med (store) pengegaver
SITATER
  • kunstens mæcen
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 31)
  • en mæcen, der vil gjøre noget for en ung begavelse
     (Nils Kjær Siste epistler 112 1924)
  • om [Isabella d’Este] flokkedes kunstnere, diktere og videnskapsmenn, hvis muse og mæsen hun blev
     (A-magasinet 21.06.1930/6 Irma Gram)
  • selv om en mesen som Olaf Schou var viktig nok, var det staten som til syvende og sist garanterte for hans [dvs. Edvard Munchs] anerkjennelse og kunstneriske frihet
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 287 2023)