Det Norske Akademis Ordbok

velvoksen

velvoksen 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av vel og voksen
BETYDNING OG BRUK
1 
som har en god, heldig, vakker vekst eller skikkelse
 | jf. høyvoksen
SITAT
2 
(som har vokst seg) høy, stor og kraftig
; diger
SITATER
  • en ung, velvoksen karl
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 66 1858)
  • en velvoksen soldat i khakiuniform [trådte] over terskelen
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 12 1915)
  • velvoksen ener
     (Aftenposten 1919/278/2/6)
  • velvoksen torsk på 44,5 kg.
     (Nationen 1942/20/8/7)
  • [huggormen] var et velvoksent eksemplar av arten
     (Aftenposten 1954/219/5/7)
  • fire velvoksne krokodiller kravler ut i den grumsete floden og etterlater seg bobler på overflaten
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • her og der er hellene sprukket og det stikker velvoksne dusker av gress opp mellom dem
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • fjærballen … veide fem gram, ikke mer enn et velvoksent insekt
     (Lars Saabye Christensen En tilfeldig nordmann 227 2021)
2.1 
muntlig
 stor og diger (uten særlig tanke på vekst)
EKSEMPEL
  • en velvoksen slipestein
SITAT
3 
sjelden
 som helt ut er, viser seg som, kan gjelde for voksen
SITAT
  • hun gikk der så velvoksen og prøvd
     (Magnhild Haalke Åkfestet 136 1936)