Det Norske Akademis Ordbok

velvillig

velvillig 
adjektiv
UTTALE[velvi´l:i], [ve`lvili]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av vel og villig
BETYDNING OG BRUK
imøtekommende og positiv (men ikke entusiastisk og uforbeholdent rosende)
SITATER
  • [nordlendingene] er et velvilligt, venligt folk
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 33)
  • velvilligt stemt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 26)
  • han har velvilligt overladt os både lunden og haven
     (Henrik Ibsen De unges forbund 8 1874)
  • den gamle Opelen som oberst Krabask velvilligst har overlatt meg
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • lærerne var … velvillig innstilt til tidens ideer
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
  • Malpin er kraftens maler, som en velvillig kritiker har sagt
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)