vellært - Det Norske Akademis ordbok

vellært

adjektiv

ETYMOLOGI

første ledd vel; annet ledd perfektum partisipp av lære

BETYDNING OG BRUK

vel opplært, utdannet (i noe)

; velutdannet

SITATER

vellært var han i boglige kunster

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 204)
[presten] var vellært og duelig

(Sigrid Undset Kransen 102 1920)

velstudert

; vellærd

; belest

SITATER

Baard var en vellært, dybtænkt mand

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 57)
hun er uten like i legemsdeilighet, og klok er hun og vellært og høvisk

(Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 36 1915)
han var en vellært mand og hadde studeret meget

(Knut Hamsun Markens Grøde I 60 1917)