Det Norske Akademis Ordbok

vellysting

vellysting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vellystingen, vellystinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vellystingen
ubestemt form flertall
vellystinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`l:ystiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. foreldet form vellystning, dansk form vellystning, omdannelse av vellystling; jf. vellyst og suffiksene -ning og -ing
BETYDNING OG BRUK
vellystig mann
SITATER
  • foreldet
     
    den første stjaalne nyden kan en flammes vilde syden hos vellystningen forstærke
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 524)
  • [forfengeligheten] gjør [mannen] til søilehelgen og vellysting, til veltaler og sandhetssøker, til skuespiller og eneboer, til korsfæstet og tyran
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 90 1927)
  • foreldet
     
    en kold vellystning, som vil gjøre mig jaloux på min egen … hustru
     (Gunnar Heiberg I frihetens bur 119 1929)
  • jeg lytter intenst, glupsk, som en vellysting
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
  • vellystingen og asketen
     (Tom Lotherington Som en sky på himmelen 114 2018)