Det Norske Akademis Ordbok

velgjører

velgjører 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; velgjøreren, velgjørere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
velgjøreren
ubestemt form flertall
velgjørere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`ljør(ə)r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd vel; annet ledd avledet av gjøre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som (med økonomisk hjelp) virker til beste for noe(n)
SITATER
  • menneskehedens velgjørere
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 13)
  • Jakob Engstrand er ikke den mand, som svigter en værdig velgører
     (Henrik Ibsen Gengangere 137 1881)
  • hendes livs velgjører
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 336)
  • landets største vælgører
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 258)
  • de [arbeidsløse] reiser sig imot sine velgjørere
     (Minda Ramm Valgaar 134 1909)
  • endda smaker det vel godt at være stor mand og velgjører
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 240 1915)
  • [hun hadde] kommet til Hamar hvor hennes mentor og velgjører Loretta Due hadde tatt seg av henne
     (Knut Faldbakken Turneren 194 2004)
  • en velgjører i Leipzig, en teaterinteressert livlege ved det saksiske hoff, har fått omsorg for vårt prosjekt og skjenket teateret den nette sum av 200 spesidaler
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 98 2021)