Det Norske Akademis Ordbok

velberådd

velberådd 
adjektiv
ETYMOLOGI
sammensatt av vel og perfektum partisipp av berå
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
med velberådd hu
etter moden overveielse
; med vitende og vilje
 | jf. hu
  • det var med velberådd hu han brøt med sitt gamle miljø
  • det skal ikke skje, at han med velberådd hug ønsker barnet annet enn godt
     (Gabriel Scott Sommeren 12 1941)
  • i vår tid stiller en seg med velberådd hu i livets tjeneste
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 27 1949)
  • jeg har overveiet denne tanken vel og lenge; men jeg har med velberådd hu gått fra den
     (Lorentz Eckhoff En verden 153 1964)
  • [jeg] førte henne bak lyset med velberådd hu
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)