vekte
verb
MODERAT BOKMÅLvektet, vektet, vekting 
preteritum
vektet
perfektum partisipp
vektet
verbalsubstantiv
vekting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`ktə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
statistikk
beregne idet det tas hensyn til spesielle skjevheter,
tendenser e.l. i tallmaterialet
; la (element i (statistisk) utregning) ha ulik grad av
innvirkning på resultatet
EKSEMPEL
-
vektet gjennomsnitt
UTTRYKK
vekte mot
veie opp mot
-
hotellet … hadde ingen hast med å få denne virksomheten opp å stå, tvert imot var det gunstig å ha en utgiftspost de kunne vekte mot alle de kontante betalingene av rom som angivelig ble benyttet(Ulrik Høisæther Pokerfjes 184 2011)
2
tillegge (noe) (en viss) vekt, f.eks. et vekttall
; vektlegge
SITATER
-
leseplikten må ikke bli kortere enn den er idag som følge av at undervisningstiden «vektes»(Aftenposten 1987/581/2/7)
-
sannheten vi lager oss er bare summen av hva folk er tjent med, vektet med hvilken makt de har(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
-
sosial kompetanse [er] vektet like sterkt som faglige forhold(Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
-
logisk sett burde vi … vekte de ulike typene informasjon vi får, slik at ett konkret eksempel ikke tillegges mer vekt enn en lang rekke andre eksempler
2.1
vurdere og prioritere
; avveie
SITAT
-
Gøril fikk i oppgave å vekte rådene(Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)