Det Norske Akademis Ordbok

avveie

avveie 
verb
BØYNINGavveining, avveiing
ETYMOLOGI
etter tysk abwägen; sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og wägen 'avveie, overveie'; se også avveining
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 skille ut en bestemt mengde av noe ved å veie den
; veie av
SITATER
  • «handlersken» … forlod os … for at afveje de varer, Julie forlangte
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 224)
  • en passende kemisk foring med nøiagtig avveiede tabletter, kapsler og terninger
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 9 1925)
  • Lavoisier koker en avveiet mengde vann i et veiet glasskar
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 32 1956)
2 
overført
 tenke nøye over
; vurdere noe med forskjellige alternativer og konsekvenser i tankene
; avpasse
; tillempe
EKSEMPLER
  • hver minste detalj er avveiet i forhold til helheten
  • vel avvei(e)de uttrykk
  • avveie de forskjellige synspunkter, interesser mot hverandre
SITATER
  • hun avveide; hva hadde vært mest verdt?
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 231 1988)
  • det hadde skjedd en fundamental forandring i hans ellers så forsiktig avveide holdning til dette å handle
     (Knut Faldbakken Eksil 175 1997)
  • man [må] avveie behovet for informasjon mot de tidsmessige ressurser som er til rådighet
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)