Det Norske Akademis Ordbok

vekse

vekse 
verb
Informasjon
BØYNINGvoks eller vaks / vekste, vokst / vekst, voksing
preteritum
voks eller vaks / vekste
perfektum partisipp
vokst / vekst
verbalsubstantiv
voksing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`ksə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vaksa; jf. tilsvarende dansk form vokse; jf. også vokster
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, om (del på) menneske, dyr eller plante
 gradvis øke, tilta i størrelse, omfang (og kraft)
; utvikle seg
 | jf. vokse
SITATER
  • aldrig kan du vekse dig til fornuft
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 127 1916)
  • «Tia går og onga veks», sier ordsproget
     (Øyvind Anker Boken om Karoline 121 1982)
  • jeg meiner oss som vaks opp her
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
2 
dialektalt, om tre
 plante ha sitt voksested
; gro
 | jf. vokse
SITATER
3 
dialektalt, om fysisk fenomen e.l.
 (gradvis) øke, tilta i styrke
 | jf. vokse